Nå skriver jeg ut i fra min synsvinkel...
Jeg startet på jobben 1 juli 2010, så nå har jeg to jobber. Jeg stortrivdes i jobben, for jeg liker å jobbe med mennesker og yte service. Jeg følte jeg gjorde en bra jobb, men så klart, jeg var jo i ny jobb og hadde masse å lære om produktene. Så jeg tok med produktkatalogene hjem og pugga dem og jeg skulle få opplæring. Jeg syntes det var kjempe gøy å jobbe og bli kjent med de nye kollegene mine.
Dagene gikk og jeg ble dårligere, jeg fant ut at jeg var gravid!!
Dette var en kjempe trivelig nyhet for oss, men jeg lurte på når og hvordan jeg skulle få sagt det til sjefen min. Så jeg sa det like så godt med en gang i og med at jeg var dårlig. Da var jeg ca 2 mnd på vei. Sjefen tok det bra, og sa at det skulle bli tilrette lagt for meg, og at jeg kunne ha en flaske vann i kassen og ta noen korte pauser innimellom.
Etterhvert ble jeg sykemeldt fra den andre jobben min, så jeg bare trengte å forholde meg til denne jobben.
Da begynte både sjefen min og hun på NAV å sette spørsmål om hvorfor jeg var sykemeldt i en jobb og ikke den andre. Noe som er en sak mellom meg, min andre arbeidsgiver og NAV.
Det som var med meg, var at kvalmen kom og gikk som den ville, noen dager var jeg helt frisk, andre dager orket jeg ingenting og bare spydde.
Dagene gikk videre og jeg var borte 3 dager + -.
Så ble jeg kalt inn til mitt første møte med sjefen etter at jeg hadde jobbet der i 2 mnd. Her fikk jeg beskjed om at de ikke trengte meg lenger i jobben, at jeg tok meg for mye frihet som blant annet bruke mobil i arbeidstiden (noe de andre også gjorde) drakk vann i kasse området, kunne for lite om produktene (hadde ikke fått opplæring), og dette hadde hun fra kollegene mine, og jeg kunne levere en oppsigelse om jeg ønsket det. Men det ønsket jeg ikke. Jeg ville vite hvorfor de ikke trengte meg lenger. Det var fordi jeg ikke kunne nok og var for ustabil..(vært borte 3 dager). Men jeg skjønte at det var fordi jeg var gravid. Hvem ansetter noen i 2 måneder, for så å be dem si opp selv fordi man ikke trenger dem lenger?
Siden hun sa hun hadde dette fra kollegene mine, gikk jeg til hver og en å spurte hva greia var. Ingen skjønte noe av det jeg sa, de hadde ikke noe med det. Når jeg kom til hun siste, mente hun at dette var noe jeg måtte ta med sjefen, for baksnakking var ikke noe vi drev med på arbeidsplassen?! Var ikke dette baksnakking da? Jeg fikk tårer i øynene for jeg var så oppskaket av hele situasjonen og jeg var enda mer følsom når jeg var gravid. Da sa henne "ikke bry deg om tårene, sånn er det når man er gravid".
Neste dag på jobb fikk jeg høre av sjefen igjen at jeg hadde grått og laget drama på arbeidsplassen??
Tiden gikk videre og jeg gjorde alt jeg fikk beskjed om med mer. Så ble jeg kalt inn til ett nytt møte.
Jeg gjorde for lite på jobb, jeg sto bare i kassen og hang opp tøy (men det var jo akkurat det jeg hadde fått beskjed om å gjøre fordi jeg ikke skulle gå så mye rundt pga bekkenet mitt) og at jeg ikke ryddet inn kleshengere, noen jeg absolutt gjorde. Sjefen påpekte også at jeg kunne for lite om produktene, igjen. Hvor blir det av opplæringen? Jeg solgte mer produkter enn en annen som startet samme dag som meg, som aldri blir innkalt til møter.
Like før første arbeidsdag etter jul og nyttår fikk jeg en sms av sjefen min om å komme på et møte. Jeg var ikke i tønsberg da, så jeg spurte om hva det gjaldt. Da fikk jeg melding tilbake at det gjaldt min dårlige respekt ovenfor kundene og de andre ansatte. Jeg fikk en stor klump i magen og fikk bare lyst til å grine med en gang, for dette skjønte jeg ingenting av. Så jeg dro til jobben med en gang, for dette ville jeg ha orden på. Da jeg kom dit satt både sjefen og tillitsvalgte inne på kontoret med en advarsel forran seg, som var til meg. Dette er punktene som sto der (de jeg husker) og jeg forklarer min side under hvert punkt:
- Caroline snakket med ei vennine i 20 minutter. Dette er dårlig respekt ovenfor ledelsen og kundene.
Min svigerinne var innom og skulle kjøpe det siste til babyen sin, for hun var også gravid. Så jeg viste henne hvor ting hang osv, mens jeg ryddet i stativene. Det må da være lov å hjelpe en man kjenner? Dette var et engangs tilfelle.
- Caroline plukker ikke opp ting fra gulvet.
Jeg kan ikke huske at jeg har oversett noe fra gulvet. Men å få en advarsel på noe sånt når man i tillegg er høygravid og sliter med bekkenløsning blir vel for dumt? Det var dessuten fra min side opplyst om at jeg hadde bekkenløsning til sjefen!
- Caroline tar for lenge pauser 45 min.
Som jeg har skrevet tidligere her, fikk jeg jo lov å ta noen pauser innimellom. Så det var èn gang jeg satt litt lenger i matpausa fordi jeg hadde vondt i bekkenet, men 45 minutter var litt mye å ta i. Fulgte selv med på klokka, og dette var 35 min. Altså 5 min over det jeg hadde krav på.
- Caroline har vært på facebook i arbeidstiden.
Det stemte at jeg hadde vært på facebook. Men kun èn gang. Det var lillejulaften, ALT var gjort i butikken og vi hadde ingenting å gjøre. Det var også nesten ingen kunder i butikken. Så jeg tok en liten titt innpå facebook. Jeg tenkte at dette var godtatt på denne arbeidsplassen siden mange av de andre gjorde det samme.
Da gikk hun jeg jobbet med rett bak på kontoret og ringte sjefen og sladret på meg.
Da jeg prøvde å forklare meg på hvert punkt ble jeg bare overkjørt av tillitsvalgte, som er en venn av sjefen. Hun som tillitsvalgt ville ikke høre på det jeg hadde å si.
En måned senere gikk jeg ut i permisjon.
Nå er er den snart ferdig, og jeg hadde gledet meg til å gå tilbake til jobb. Jeg tenkte at det som har skjedd, har skjedd, og nå begynner jeg på nytt. Men nei da, jeg tok feil.
Jeg var på et møte med sjefen ang når jeg skulle ut i jobb, og hvor mye jeg eventuelt fikk. Da fikk jeg vite at jeg bare får èn dag i uken, at de ikke trenger meg mer enn det. Og sjefen hintet til at jeg burde prøve å finne jobb ett annet sted, hvor jeg blomstret mer og fikk mer vakter. Hun mente at jeg ikke blomstret nok fordi jeg var så syk i starten og slutten av svangerskapet. Og hun lurte også på hvorfor jeg ville tilbake på jobben etter alle intrigene med de andre jentene som hadde vært. Hvem intriger spurte jeg? Alt jeg hadde hørt hadde jeg kun hørt via sjefen. Jeg ble også anklaget for å jobbe der kun for rabatten. Sitat fra sjefen " Jeg skjønner at du ikke vil slutte her med tanken på rabattene du får her". Så hun tilbydde meg å beholde rabattene selvom jeg sluttet der og fikk en annen jobb. Jeg jobber ikke der for å få rabatter!
Det ble også ansatt en ny under min permisjon, som skal ha fått flere vakter.
Noen dager etterpå ble jeg oppringt av sjefen ang at hun ansatte ei ny under min permisjon, hun mente at hun fortsatt skulle få beholde vaktene sine selvom jeg kom tilbake, fordi hun var ansatt for andre behov. Hvilke andre behov da? Skulle jeg likt å visst. Og sjefen begynte igjen å hinte til at jeg skulle finne meg en ny jobb. At det hadde vært bedre for meg etter alt som hadde skjedd! Jeg fortalte at jeg gikk rundt med en vond klump i magen og at jeg ville få orden på dette, men da sa hun"hvorfor finner du deg ikke en ny jobb da?". Det virket ikke som om sjefen min ville få orden på dette, bare bli kvitt meg.
Alt dette ballet seg på ganske kort tid etter min opplysning om at jeg var blitt gravid. Og det er flere hendelser som har skjedd, bare at det er litt vanskelig å få formulert det.
Hvorfor skal en person for så mye pepper for bagateller, som alle de andre også gjør?
Nå har jeg vært på ett nytt møte med sjefen. Jeg hadde sendt denne bloggen til sjefen på forhånd. Da jeg kom fikk jeg skriftlig advarsel mot denne bloggen. Hun mente jeg hadde brutt taushetsplikten min. Taushetsplikt gjelder forretningshemmeligheter, men jeg benyttet meg bare av ytringsfriheten min. Det virket ikke som om hun brydde seg noe om hva som sto her. Hun sa hun hadde lest den, og det var det. Fikk ingen unnskyldning, hun sa bare at det var leit at jeg hadde følt det sånn! Nei dette starta med å være den beste arbeidsplassen, til å være den verste.....
Dette ble litt langt, men måtte få det ut....
Måtte bare ha med dette Gjermund :p
Her er Isaac, mitt nydelige tantebarn
